Kjønnsdisskriminering på landbruksskolen?

Jentene har gjort opprør!

“Det er alltid guttene som får kjøre traktoren til byen eller når det er andre skikkelige arbeidsoppdrag! Vi får kun enkle traktorøvelser, vi må være sekretærer/skrive referat på gruppearbeider. Vi blir kjønnsdisskriminert! ”

What!!!??? Hvordan i all verden kan vi ha havnet i denne situasjonen, i år 2017? Tid for ettertanke og selvransakelse. Når jentene opplever det på denne måten må det være noe i det….

Joda, vi har gutter som er svært dyktige, har et høyt ferdighetsnivå på traktoren og som trenger ekstra utfordringer og som får det gjennom reelle arbeidsoppdrag på skolegårdsbruket. MEN – vi har også tilsvarende dyktige jenter! De bare synes og høres ikke like godt som guttene! Guttene har en egen teft for å være på rett sted når oppdrag blir tildelt og er snar med å tilby seg selv, de har stor selvtillit og tar stor plass.I et slikt bilde er de flinke, men snille og høflige jentene dømt til å tape.Dette ble vår “wake up call”, og vi tok telefonen og vi lyttet. Nå handler det om å være bevisst i gjerningsøyeblikket og ikke la seg blende av høyrøstede ledertyper i klassen men å se alle!

Dette er en utfordring som jeg antar kan være gjeldende i alle skolesamfunn. Noen elever tar stor plass og får lov til det ubevisst/bevisst, og da desverre på bekostning av de som forvinner under radaren. Det er vel slik mekanismene fungerer i samfunnet forøvrig? Det er i dette det ligger en gigantisk oppgave for læreren: Å ha rom for alle men blikk for den enkelte, der alle får lov å vokse ut fra sine forutsetninger. Forferdelig krevende, men dog så spennende – da man kan bli den som virkelig gjør en forskjell!

 

Vefsndåsen

Advertisements

2 thoughts on “Kjønnsdisskriminering på landbruksskolen?

  1. Viktig problematikk du belyser i dette innlegget. Jeg tror dette er en situasjon som en gjengkjennbar i mange klasserom rundt omkring i landet. Både på barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler er det fort gjort at de som roper høyest, er de som blir hørt.
    Dette er det jo vi som ledere som har ansvaret for å gjøre noe med. Hvordan kan vi sørge for at alle føler seg sett?
    Kanskje kan bruken av IGP på elevnivå være med på å få frem stemmen til de som vanligvis forsvinner under radaren.

    Liked by 1 person

  2. “Traktorkampen” er som Silje sier et bilde på hvordan det kan være i alle klasser, i alle skoleslag. Slik jeg tolker innlegget beskriver det noe ved samfunnsutviklingen som jeg ikke bare synes godt om. For mange elever setter seg selv foran de andre, tenker bare på seg selv, gjerne med god oppbakking hjemmefra. Gode og velmente råd for å bygge selvtillit hos det enkelte barn har i mange tilfeller tatt en uønsket vei hvor sunn og god selvtillit er blitt byttet ut med “jeg er mye viktigere enn de andre”. God og sunn selvtillit på egne vegne må ikke gå på bekostning av de andre. Vi må derfor trene på å gjøre andre gode, vente på tur, løse oppgaver i fellesskap, rose andre etc. Som skoleleder kan vi erfare at dette også er noe so mer aktuelt i voksenmiljøet. Det kan f.eks være i forbindelse med disponering av ressurser, fordeling av arbeidsoppgaver etc. Den læreren som roper høyest får det som den vil, fordi lederen ikke er villig til å ta kampen og sette premissene.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s